Én ting jeg synes er morsomt, er at det har blitt en greie å målte popularitet etter hvor mange venner man har på facebook. Javel? Nå har jeg gått igjennom vennelista mi, slettet alt jeg ikke ville ha der, og har igjen 273 venner. Er jeg kul da? Om ikke, så kan jeg jo godkjenne alle som legger meg til som venn. Til og med 23 heslige gutter fra Tyrkia, og fem halvnakne damer som trenger noen å vise seg fram til. Til og med folk jeg såvidt har hilst på, en gang for sju år siden. Dette blir jo for dumt! Er det forresten om å gjøre at så mange skal vite hvem man er? Stort sett, om mange vet hvem en person er, så er ikke denne personen akkurat noe å se opp til. Jeg vil heller at 50 stykker skal vite hvem jeg er, og ha et positivt bilde av meg - enn at 500 stykker skal vite hvem jeg er, og synes at jeg er et stykke dumt kvinnemenneske.

Jeg har en voldsomt høylytt baby her nå. Hun snakker (vel, om da-da-da-da-da kvalifiserer som snakking) kjempehøyt, nesten roper! Mulig hun prøver å si at jeg må komme meg ned på gulvet, istedet for å sitte å glo på pc'en? Må vel adlyde.

Hvor kommer alt støvet fra, egentlig?? Det kan da virkelig ikke være meant to be at man skal støvsuge HVER bidige dag? For det gidder ikke jeg! Har ryddet her nå, men ser mørkt på støvsuging og vasking. Dessverre må det nok til når det bor ei lita rakettfrøken her. Jeg ønsker meg hushjelp. Søvn også, forresten - men det er det vel vanskelig å gi bort i gave.

Jeg skulle virkelig vært hos frisøren. Jeg tør nesten ikke å si det, men jeg har ikke vært hos frisøren på et halvt år. :| Det er knusketørt i endene, og.. nei. Jeg må til frisøren!! Hvordan jeg skal få penger til det, er derimot en annen sak. Dersom noen har bidrag å komme med, er dere hjertelig velkommen til å gi fra dere noen kroner, altså. Jeg har, etter at jeg tok den svindyre tatoveringen på tirsdag, nøyaktig NULL kroner på kontoen min - og de skal holde helt til NAV forsyner meg med neste porsjon foreldrepenger i slutten av måneden. Eh.

Nå angrer jeg bittert på at jeg ikke kjøpte med noe godt fra butikken tidligere i dag, og lurer på hva jeg skal gjøre for å stille søthungeret mitt. Prim? Her har jeg seriøst gått i 20 år og trodd at jeg ikke liker prim. Men vet du hva? Jeg ELSKER prim! Jeg tror jeg kan spise en boks prim med skje, men jeg bør kanskje la vær. Litt halvbitter for at ingen har fortalt meg at prim er godt.

Seriøst. Hva er greia med lommetørkler?? Finnes det noe som er mer ekkelt? Man putter snørra i lomma - SNØRRA I LOMMA?!?! Sist jeg sjekka, så var ikke snørr noe jeg kunne tenkt meg å gå rundt med i lomma, altså. Fysj!

Jeg har forresten fått meg hushjelp. Ordnet en avtale med dattera mi på 7 måneder, om at hun skal få en femtiøring dagen om hun rydder inn og ut av oppvaskmaskina. Og hun gikk jo selvfølgelig fem på! ;)

Hva er det med enkelte mannfolk, som ikke makter å bli irettesatt i trafikken? 

Vi har en bratt bakke opp til huset vårt, og den er ganske så glatt nå. Da jeg skulle kjøre opp istad, så sto det en bil midt i innkjørselen vår. Jeg tok fart, mistet motet da jeg så bilen stå der, og stoppet midt i bakken. Nå er ikke jeg i nærheten av å være flink til å rygge en gang, så vi hadde litt av en tur nedover. Da jeg hadde klart å kjørt meg fast, omtrent oppå postkassestativet, kom ovennevnte bil nedover bakken. Det er kun plass til én bil, og jeg satt jo som sagt fast, så det var jo dritteit av ham å komme nedover. Da jeg til slutt hadde kommet meg ned, så dunket Roy (samboeren min) seg i pannen, for å vise han andre karen at det var teit kjøring. Da ble vedkommende så sint, at han heiv seg ut av bilen, og kom i døren til Roy. "Koffår gjør du sånn? Din forbanna idiot!" "Eeh.. Det va idiotisk kjørt av dæ!" "Idiotisk kjørt? No tar du å skjerpe dæ!" "Eeh.. Koffår ska Æ skjerp mæ?" "For du e en idiot!" "Du kan jo itj stå midt i bakken?" "Æ har vært å parkert traktoren, for æ har brøyta bakken for dåkker!" Dette ble sagt med pekefingeren langt oppi ansiktet til Roy, med biler på kryss og tvers rundt oss som prøvde å komme forbi, med sovende baby i baksetet, og med meg lettere skjelven og stressa i førersetet!  Han kan ikke ha fått seg noe på lenge. 

Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Jeg aner ikke. Det er så mye jeg vil bli - og så mye jeg ikke vil bli.

Nå heller jeg mest mot sykepleier. Meeen, jeg har totalt noian for den første praksisrunden, hvor man må være på sykehjem. Jeg skifter ikke bleier på 90 år gamle mannfolk, det gjør jeg altså ikke!! ..jeg elsker søte, gamle folk - men siklende, senile med bleie..? Uæh. Dessuten har jeg ikke lyst til å lære meg å sette kateter. Og jeg liker ikke blod. Eh. Kanskje jeg må bli noe annet enn sykepleier?! 

Helst vil jeg være sekretær! Jeg har en merkelig fascinasjon for tastatur, penner, ark, post-it-lapper og binders - og hadde stortrivdes på et kontor! Såklart hadde ting tatt litt tid, ettersom jeg må starte på nytt om jeg har skrevet fjorten linjer og er uheldig og skriver feil. Og beskjeder må skrives pene, etter et stygt 1. utkast. Samboeren ser dritteit på meg når jeg lager perfekte handelister, gjerne to - tre utkast. 

Fra 1. august må jeg ha meg heltidsjobb. Da skal Vilja i barnehage, skrekk og gru! Jeg tror det er mulighet for en heltidsstilling på Bunnpris, men jeg må ærlig innrømme at jeg helst vil jobbe en annen plass. Men må jeg, så må jeg. Og vi har i hvert fall sexy uniformer der, om ikke annet. Eh.

Nei, vet du meg hva. Nå må jeg ta meg en dusj - jeg er møkkete!