¤ Bare Linn ¤

Én ting jeg synes er morsomt, er at det har blitt en greie å målte popularitet etter hvor mange venner man har på facebook. Javel? Nå har jeg gått igjennom vennelista mi, slettet alt jeg ikke ville ha der, og har igjen 273 venner. Er jeg kul da? Om ikke, så kan jeg jo godkjenne alle som legger meg til som venn. Til og med 23 heslige gutter fra Tyrkia, og fem halvnakne damer som trenger noen å vise seg fram til. Til og med folk jeg såvidt har hilst på, en gang for sju år siden. Dette blir jo for dumt! Er det forresten om å gjøre at så mange skal vite hvem man er? Stort sett, om mange vet hvem en person er, så er ikke denne personen akkurat noe å se opp til. Jeg vil heller at 50 stykker skal vite hvem jeg er, og ha et positivt bilde av meg - enn at 500 stykker skal vite hvem jeg er, og synes at jeg er et stykke dumt kvinnemenneske.

Jeg har en voldsomt høylytt baby her nå. Hun snakker (vel, om da-da-da-da-da kvalifiserer som snakking) kjempehøyt, nesten roper! Mulig hun prøver å si at jeg må komme meg ned på gulvet, istedet for å sitte å glo på pc'en? Må vel adlyde.